May
Når æ les min søster sin blogg blir æ forundra over det herlie vesenet ho e. Ho har så fine syn på ting som ho dele på sin blogg...
Sånne tankefulle ting sagt med humor...
Ho e så utruli herli d mennesket.
Æ e så heldig som har ho i min familie. For tenk om ho hadde vært i en anna familie, Så hadde æ ramla over hennes blogg å tenkt: "Gu for et fantastisk menneske, koffer kan ikke æ ha en sånn søster?
For d e d ho e. MIN SØSTER. Vi e bare vi to. To søstre.
Æ må ikke dele mitt søsterforhold me nån andre. BARE ho. Å d e litt godt. D gjør at vi har nåkka spesielt som e våres.
Æ har d me alle andre i min familie. Våres familie e ganske sammensveisa. Hele slekta e vel egentlig d. Æ har spesielle ting som æ forbind bare me den personen. Nåkka spesielt. Nåkka som bare vi har.
Å sånn har æ altså me min søster. Ho e en vidunderli skapning på to bein. Litt skral her å der, men d e helt normalt. Æ ser veldi opp til ho. Æ ringe ho når æ har funderinge på ting, for å høre hennes meining. For ofte har ho liksom en lurere meining enn mæ.
Min søster leve et A4 liv. Ho har bestandig vært flink til d. Æ gjør d stikk motsatte. Æ e vimsen. Da e d godt å kunne lufte ting me ho før æ gjør d. Nettopp på grunn av at ho har hakket mer fornuft enn mæ. Så gjør æ ikke like mye dumt som æ ville gjort om ho ikke va der å ga mæ råd.
Æ må dele ho som menneske me ganske mange andre, for min søster e så go. Ho stille opp for folk. Ho driv ikke å snakke dritt bak ryggen på dæ, å man kan stole på ho. Derfor e d mange som kalle ho "min May". Men æ e priveligert, for vi har nåkka dem aldri kan få. Vi e nemlig søstre.
Æ kan faktisk skrive en avhandling om den fantastiske søstera mi, men får liksom ikke til å forklare ho med ord. Ho e ubeskriveli. Trur dem bruke "#den følelsen" eller nåkka sånt på twitter. D e d æ kan beskrive ho som. En følelse.
En følelse av ubeskrivelig kjærlighet som ikke kjenne grenser.
Takk for at du e nettopp min søster!
Hennes blogg kan forøvrig leses på http://mayirene.wordpress.com/